Hjem til Solstrand

 Sjøen over Lyngværfjorden er stri, vinden blåser rett i mot, storhavet pisker bølgene fram og tilbake, som i en evig dans. Det er ikke fritt for at det snur seg litt i magen. Klokka er knapt fem og det er såvidt dagen har begynt, når vi forlater Myken.

Bestemor vinker fra trappa si oppe på Remma, helt til hun ikke kan se oss mer. I tre måneder, en hel vinter, har vi vært der ute på besøk. Tårer renner fritt nedover små kinn. Vi er både trist og glad.

På Myken, hjemme hos bestemor og bestefar, er det godt å være. Det lukter alltid så godt i huset der, en blanding av appelsin og gulrotsyletøy, ferskt brød og kaker. Det er alltid et yrende liv på Myken, det er det nærmeste vi kommer en slags by. 

Her der det to butikker, fiskebruk, fyr, skredder og skolehus, det ligger midt i leia. På søndager er det promenering i fineste stas, fram og tilbake fra Sørløkta til løkta i nord. For de som har mer å vise fram – et antrekk til, ja de går mer enn gjerne en ekstra tur. Her er alt.

Først når vi legger til kai på Nessøya, så kan vi skimte noen gråblå holmer, som nesten går i ett med sjøen rundt. Der på andre siden av Risøyvær, der er Innerstranda, ei smal lita øy.

Vi er begge kledd i pent utskrådde kåper som varmer godt. Det er bare mars og det er fremdeles kaldt i været. Jeg holder et godt tak i lille Elses varme hånd. Jeg er ti år og eldst. Det er mitt ansvar å be om skyss hjem. Vi er så glade og yre, der vi småløper bortover veien. Tenk, vi skal hjem til Solstrand, hjem til mamma.

En skysskar med sjark får oss over. Han setter oss i land på et bratt berg ytterst på Innerstrand, i vika som vender mot nord. Spruten fra  bølgene som slår i mot berget vi står på, etterlater seg små salte dråper i vårt hår.

Vi to har nettopp fått en ny liten bror. Sammen løper vi over knausene. Der er Solstrand et lite hvitt hus i kanten av ei lang kridderhvit strand. Kofferter blir glemt, kåper og støvler vrenger vi av i en fei, med bare bein løper vi over fjæra, trår på rillene av kjølig våt sand.

  Her er ingen butikk, ingen fyrlykt og ingen skole. Men her er frihet, her er hjemm. Her skal vi sykle på stranda og leke med ungene på andre sia av sundet. Løpe etter bølgene på rullesteinene, sammen med Sonja, Ragnhild og alle de andre ungene. 

Vi kan løpe rett over fjæra til Risøya når det ikke er flo, bare vi husker å komme hjem til «Skumring» med mamma. Lesing og sang når mørket kommer på. Der borte rett over hågen, er bestemor og bestefar i Salten. Det er kjente og familie i hvert hus.

«Kan dere se oss Mekal og Klara?

Vi har kommet hjem!»

Årene har gått og det er igjen ivrige skritt over fjæra. Det lille huset som ble rodd hit, er igjen tatt ned og flyttet bort. Tilbake står en liten ring av en mur. 

Vi klarte det, vi er tre generasjoner som er tilbake på Solstrand.

«Mamma, vi trår igjen i dine barndoms spor!» Det er så stort å være her sammen med deg, høre deg fortelle om livet her. Koke kaffe og spise frokost, hjemme på trappa til huset som her en gang sto.

Rusle sammen i fjæra for å se etter spor, slepne glassbiter og små skår av gammelt porselen. Mamma fortell, fortell om livet her! Fortell om bestemor! Fortell om livet på Strand!

Solstrand

Som perler kastet ut over det åpne hav, slik ligger holmer, skjær og øyer spredt utover kysten av vakre Rødøy på Helgeland. Ytterst mot storhavet, lengst i vest ligger øya Myken. Lenger sørøst finner vi Nessøya med Risøyvær i nordøst. Innerstrandøya ligger sørøst i Risøyvær.

Øya er smal og lang, med en lang strand. Her på den kridderhvite sandstranda, som er formet som en lang bukt, her stod det en gang et lite hvitt hus, Solstrand. Plassen med utsikt til Hestmona, er omgitt av grønne beitemarker og vide lyngheier. Landskapet er lavt, det er mye himmel her ute.

Et lite sund skiller Stranda fra hovedøya Risøya, når det er fjære kan en gå tørrskodd over. På Risøya bodde det en gang flere familier, nå står det kun et hus og noen hustufter igjen. Det er så stille her ute nå.

Vi vil i denne bloggen formidle noen fantastiske historier, vi har blitt fortalt om livet her. Om sterke kystkvinner og deres kamp for å skape et godt hjem for sine. Vi vil fortelle om fiskere som kjempet mot alt det nye og om fiskere som slo seg opp her ute, mot alle odds. Og vi vil skrive om kjærligheten, samholdet og om hvordan det var å være barn på Solstrand.

Nå, når bare stillheten er igjen, så er det stemmer som vil fortelle. Vi vil lukke øynene, høre – bli med på en reise tilbake i tid.

Møbelstoffer:

De rustikke lerretsvevde møbelstoffet som vises her, er hentet fra Bomull og Lin kolleksjonen BL 954 i vår nettbutikk www.nestetrekk.no. Dette herlige grovt vevde designet inneholder  61 % Lin. Og vekten er hele 1000 gram pr. meter, så dette møbelstoffet gir et røft preg! Det er godt egnet til alt fra tradisjonell møbeltrekking til trekking av sengegavler og søm av puffer, gulvputer med mye mer.

Fargene som er brukt her fra BL 954 er : «Skifergrå» - Fargenr. 102 868; «Lys varmgrå»- Fargenr. 102 880; "Bjørk»- Fargenr. 102 860; «Eplegrønn» - Fargenr. 102 861; «Isblå» - Fargenr. 102 867.

Dette designet kan kjøpes i vår nettbutikk i 28 forskjellige farger. Produktdetaljer finner du under fargekartet til BL 954.

Hvorfor kjøpe møbelstoff i Lin? Lin er en av våre mest eksklusive vegetabilske fibre. Lin har en særegen vakker glans som mange liker. Lin gir ganske enkelt en følelse av luksus!

Andre møbelstoff design som er vist her er:

BL 919 i fargen "Skifergrå" - Fargenr. 103 313; 

ES 998 i fargene "Eplegrønn"- Fargenr. 104 636 og "Antrasitt"- Fargenr. 104 653

VK 998 i fargen "Flaskegrønn/Gyllengrønn"- Fargenr.103 787 

Møbelstoffene kan kjøpes i vår nettbutikk www.nestetrekk.no